Familien på Gilje av JONAS LIE

-
Tid: Undertittelen "Et Interieur fra Firtiaarene" Handlingen er ikke lagt langt unna skrivetidspunktet, men Kielland uttalte at undertittelen bidro til å dempe kritikken. (Se realismen)

Sted: Embetsmannsgård i Valdres. Handlingen er lagt til kapteinsgården Gilje. Kaptein Jæger befinner seg lenger ned på rangstigen enn amtmannen hos Camilla Collett (Se Amtmandens Døttre). Kaptein Jæger og hans kone, Ma, har som prosjekt å få sine døtre Inger-Johanna, Thea og Thinka godt gift, mens sønnen skal frem i verden. Den unge studenten Grip står i opposisjon til embetsmannsmiljøet - som en slags sosial opprører. Det siste kapittelet er en epilog som oppsummerer barnas skjebne - tyve år fram i tid.

Thinka: Har forlovet seg til en annen??? men kapteinen sliter med helsa og hun må ta til takke med foreldrenes valg, fogden???. Etter bryllupet resignerer hun - og i epilogen er hun fremstilt som "koselig rund og trivelig" med "frueskikkelse". Hennes indre liv er rene drømmerier rundt kjærlighetsromaner om unge elskende som får hverandre. Denne interessen står igjen som "den lille gren, som var levnet henne til å føre sitt liv på". Utvikler hun seg noengang til et voksent menneske?

Thea blir gående ugift. I epilogen er hun den ugifte slektning som må leves på Thinkas mann. Her er hun "en ugift jomfru nu over de tredve" og går som ubetalt hushjelp hos søsteren. Hun er nå et bilde på det skremselet som moren holdt frem da Thinka ikke ville gå med på fogdens frieri.

Inger-Johanna blir heller ikke gift, og det er hennes historie vi får vite mest om: Hun er opprøreren. Fra først blir hun skildret som ressursrik, ivrig og aktiv. Farens ord: "Er det ikke som hun danser? Nu vil hun være den første hit inn, og så blir hun den første det skal jeg love deg for. Det er ikke løgn når jeg sier deg, at den jentungen er vakker, Ma! - det ser de alle..."

To menn er interessert i henne, den andre opprøreren, student Grip, og kaptein Rønnow, en venn av huset som nesten er på farens alder.

Thinka og Inger-Johanna står begge mellom to menn - en ung og en gammel. Begge blir ofre, men på hver sin måte. Thinka utslettes, hindres i sin utvikling mot helt menneske. Inger Johanna - står oppreist og sterk i sluttscenen - seirende, men ensom.

Inger-Johannas to menn tegner kontrastfeltet i romanen. Rønnow representerer alt det bestående med sin eleganse og gode etikette. Han hører det dannete bylivet til. Student Grip har nye og opprørske ideer, er radikal og utålmodig, naturlig og utilgjort. Grip møter vi i naturen - på kapteinsgården oppe i fjellbygda. Slik står, by mot land, kultur mot natur, som den store hovedmotsetningen i den kritiske realismens tid. Grip vil oppdra unge sjeler til å tenke nytt, bryte ut - og blir utestengt fra alle "pene hus". Han lykkes i et tilfelle - med sønnen Jørgen Jæger som rømmer fra skolen og blir håndverker. Inger Joahnna trekkes helt inn i en forlovelse med kaptein Rønnow, men møter Grip igjen, og reiser hjem med den sjokkerende nyheten at hun bryter forlovelsen. Denne avgjørelsen stenger Inger ute fra det sosiale liv, og faren dør kort etter av hjerteanfall. 

I faren skjedde det likevel en viss forvandling - før han døde, vaklet han i troen på sin egen oppdragelse: "Ved å se syn for saken gjennom Inger Johanna hadde han på et vis fått øynene opp, iallfall anelsesvis, for muligheten av, at et kvinnemenneske dog nok allikevel kunne bli ulykkelig ved et godt gifte." 

Grip dør, drikkfeldig og ødelagt, men Inger-Joahnna vier seg til hans ideer, starter selv en skole for penger hun har arvet, og vil hjelpe mennesker frem til større frihet gjennom opplysning. Hun står i et tragisk skjær på slutten, men er oppreist og sikker, ikke kuet og stoppet i sin utvikling som søsteren. Kjent er sitatet fra oppgjørsscenen med faren: "Har ikke Thinka og de andre reddet seg selv...meg trår ingen ned!"