"Kristin Lavransdatter" "Kransen", "Husfrue", og "Korset" av Sigrid Undset utgjør romantrilogien "Kristin Lavransdatter". KORTFATTET GJENGIVELSE AV HANDLINGSSTOFFET I ROMANSERIEN SOM HELHET Vi presenteres for Kristin Lavransdatters livshistorie fra fødsel til død. Bok 1: "Kransen" Kristin er datter av storbonden Lavrans Bjørgulfssøn på Jørundgård ved Sel i Gudbrandsdalen. I femtenårsalderen blir hun lovet bort til attenåringen Simon Darre. Før hun gifter seg, tilbringer hun et år i et kloster ved Oslo. I Oslo møter hun adelsmannen Erlend Nikulaussøn. Erlend har levd et stormfullt liv og har mange fiender. Likevel forelsker Kristin seg i ham, og bryter forlovelsen med Simon. Etter mye motstand og mange vanskeligheter gifter hun seg med Erlend. Bok 2: "Husfrue" Kristin er husfrue på Erlends gård Husaby i Trøndelag. Kort tid etter bryllupet får hun et barn, og i alt føder hun syv sønner i denne boken. Erlend deltar i et politisk spill hvor han mislykkes. Han berger livet, men må gi fra seg Husaby. Familien flytter da tilbake til Jørundgård, som Kristin har arvet etter sin far. Bok 3: "Korset" Ekteskapet løper ut i en krise hvor Erlend flytter opp på en øde fjellgård. Da han endelig skal vende tilbake, blir han drept i håndgemeng. Kristin blir sittende som enke på Jørundgård. De to eldste sønnene går i kloster, den tredje overtar gården, den fjerde, femte og sjette drar ut i verden. Den syvende og den åttende, født på Jørundgård, dør som små. Til slutt vandrer Kristin til Nidaros. Hun går i kloster og ender sitt liv mens hun hjelper de syke under svartedauen. Vi har foreløpig bare lagt ut fordypningsstoff om: "Kransen" av Sigrid Undset, 1920. ------------------------------------------------------------------------ Bli kjent med "Kransen" I: Jørundgård • Kapittel 1. Lavrans Bjørgulfssøn, Ragnfrid og deres datter Kristin flytter fra gården Skog i Follo til Jørundgård i Gudbrandsdalen i 1306. Lavrans og Ragnfrid er fromme og gudsfryktige mennesker. Lavrans er godt likt. Hans kone er tungsindig, har mistet tre sønner i vuggen. Handlingen starter da Kristin er 7 år. Lavrans tar Kristin (og fire svenner, blant dem Arne Gyrdssøn fra Finsbrekken) med på ridetur til sæteren. På hesteryggen tenker Kristin tilbake på en lek. Hun og Arne lekte de giftet seg og ble refset av presten Sira Eirik. Følget kommer til gården til Isrid. De drar videre opp til vardehytten på Heimhaugen der de spiser og sovner på bakken. Kristin våkner og drar på oppdagelsesferd. Hun ser en grønnkledd kvinne (alvemøen) og blir redd. Faren kommer og trøster henne. De drar hjem. • Kapittel 2. Gården Skog skal kanskje selges. Lavrans tar Kristin med på tur dit slik at hun kan fåsett sitt barndomshjem. De stopper i Hamar og besøker Korskirken som er knyttet til klosteret. Kristin blir passet på av broder Edvin som viser henne rundt. Han spør om hun vil bli nonne. Kristin tror hun skal giftes bort. Reisen fortsetter til Skog og så retur hjem. • Kapittel 3. Våren etter. Ragnfrid føder Ulvhild og blir lettere til sinns. Tre år senere ved hvitsøndagstider: Trond Ivarssøn fra Sundbu, bror til Ragnfrid, bærer Ulvhild. En okse sliter seg og Ivar mister Ulvhild. Hun får en stokk over ryggen og blir invalid. Sira Eirik, presten, tilkalles for å se til barnet. Ragnfrid er fra seg, vil gi seg til djevelen for å redde Ulvhild. Hun tilkaller fru Åshild på Haugen, en trollkvinne på folkemunne, som kommer dagen etter. Kristin (11 år) hjelper henne ved behandlingen av den syke. • Kapittel 4. Fru Åshild og Kristin utvikler et vennskap. Ragnfrid er skeptisk. Hun er redd fru Åshilds lærdom. Fru åshild snakker til Kristin om sin søstersønn Erlend Nikulaussøn fra Husaby som en høvelig brudgom. Over sommeren drar fru Åshild hjem, men utover høsten er hun stadig på visitt. Ulvhild er bedre, men kan ikke stå på bena. I julen kommer Sira Sigurd, den upopulære huspresten til Trond Gjesling, på besøk. Sira Eirik slår han ned på grunn av hans kommentarer om fru Åsfrid. Fru Åsfrid roer opptrinnet ned. • Kapittel 5. Om våren blir Kristin 15 år. Det er planer om å feste henne til Simon Andressøn av Dyfrinslekten (20 år). Simon kommer på besøk til Jørundgård. Kristin er tilfreds med ham. Ragnfrid føder en ny datter som settes bort til Tordis på Laugarbru fordi Ragnfrid frykter hun vil bringe dårlig lykke over barnet. Om sommeren røper Arne Gyrdssøn, Kristins barndomsvenn og svenn på Jørundg}rd, sin kjærlighet til Kristin. De blir avbrutt av at Ulvhild faller, blør, kirkeklokkene ringer og Kristin får den ide å gå i kloster i søsterens sted. Samme natt kommer broder Edvin på besøk til gården. Lavrans vil at han skal helbrede Ulvhild. Broder Edvins råd til Lavrans og Kristin: Vær fornøyd med det du har. • Kapittel 6. Senhøstes. Kristin møter Arne i hemmelighet på veien før han skal reise til Hamar. De kysser. Etterpå møter Kristin Bentein prestesønn, Sira Eiriks dattersønn. Han prøver å voldta Kristin, men Kristin unnslipper. Hun går til Gunhild, Benteins mor, som vasker henne. Kristin byr henne å tie om hendelsen. • Kapittel 7. I julen kommer Simon på uventet besøk. Det kommer bud om at Arne er drept av Bentein. Liket er ført hjem på slede. Lavrans, Simon og Kristin drar på likskue. Inga, mor til Arne, beskylder Kristin for sønnens død (Arne og Bentein har snakket om Kristin før drapet). Kristin sverger at ryktene er usanne. Hjemme forteller Kristin faren alt og ber om å bli sendt i kloster. Lavrans blir enig med Simon om å utsette og drikke festensølet. II: Kransen • Kapittel 1. I slutten av april drar Kristin og Lavrans til Nonnesæter i Oslo. På veien besøker de Simon. Kristin blir innkvartert i klosteret. Under den første middagen mister hun en kniv på gulvet og blir flau. En nonne leser høyt fra en beretning om Theodora. Kristin tenker på Arne. Kristin skal dele seng med Ingebjørg Filippusdatter som er svært taletrengt. De blir irettesatt av søster Potentia mens de ser på klær. • Kapittel 2. Under Halvardsvaka i de første ukene av mai får Kristin se seg om i byen for første gang. Hun går sammen med Ingebjørg og Håkon, en gammel bonde. Jentene handler sko i Miklegården. Etterpå går de tur på andre siden av byen. Det oppstår panikk da noen utenlandske rovdyr (parderne) sliter seg. Kristin og Ingebjørg blir skilt fra Håkon og flykter i panikk til skogs. De går seg vill, men får hjelp av noen utenlandske riddere som påtar seg } følge dem hjem. Ridderne prøver å rane og antaste jentene, men de blir reddet av tre riddere til hest: Erlend Nikulaussøn (28 år) og hans svenner. Jentene blir fulgt hjem. I klosteret får de refs av abbedissen og søster Potentia og blir pålagt å be i kirken. • Kapittel 3. Bondegildet i Aker begynner den 20. juli (Margretmessedagen) hvert år. Etter messen er det dans. Ungmøene i klosteret er tillatt å bære vanlige klår under festen. Kristin og Ingebjørg forbereder seg til festen. Arrangementet begynner med en prosesjon fra klosteret til kirken. Etter messen treffer Kristin Erlend, og Kristin rir med ham til Gildehuset. Erlend forteller om sitt tidligere liv, blant annet at han har vært bannsmann. Etter dansen går Erlend og Kristin ut i urtehagen. De sverger evig trosskap og kjærlighet. Kristin sovner ved brystet til Erlend. Dagen etter forteller Ingebjørg at Erlend har to barn med en annen manns kone, at han ble lyst i bann av erkebiskopen, rømte til Sverige, måtte bøte mye gods og at han ble løst fra bannet ved påsketider. Kristin møter Erlend ved steingjerdet i urtehagen samme dag. Erlend gir sin versjon av historien. Kristin holder fast på sitt løfte til Erlend. • Kapittel 4. 12. august blir Kristin hentet av farens bror, Åsmund Bjørgulfssøn, for å overvære en messe for sine besteforeldre. Dagen etter går Kristin tur i skogen med et lite barn og møter Erlend. Neste dag er Åsmund reist vekk. Kristin møter Erlend i hemmelighet i skogen. De søker ly for regnet i en låve og har samleie der. Etter dette besøker Erlend Kristin seks netter på rad. Åsmund kommer tilbake. • Kapittel 5. Kristin er tilbake i Nonnesæter. Kristins tanker er langt unna de daglige gjøremål. Hun tror hun bærer Erlends barn. Dette fyller henne med skrekkblandet fryd. Etterhvert forstår hun at hun ikke er gravid. Fru Groa, abbedissen, blir beskrevet. Cecilia Bårdsdatter får et sammenbrudd, gjør bot og blir mer harmonisk. Fru Groa forteller om broder Edvin. Han har nesten slått et menneske i hjel. Kristin besøker broder Edvin og vil skrifte for ham. Hun forteller alt, og broder Edvin råder henne og ber for henne. • Kapittel 6. Kristin har ro i sinnet etter samtalen med broder Edvin. Annen dag nyttår kommer Dyfrinfolket på besøk. Kristin blir med til deres gård. Om natta vil Simon kose med Kristin, men det vil ikke Kristin. Dagen etter ser Kristin og Simon på hester og samtaler om forholdet dem imellom. Det er julegjestebud hos kong Håkon. Erlend er tilstede. Kristin danser med Simon, snakker med Erlend og besvimer. Dagen etter er hun tilbake i klosteret. Det er vanskelig å få snakket med Erlend. Erlend klarer å lure Kristin ut av klosteret med hjelp av en fremmed kone (Brynhild Fluga). Kristin og Erlend treffes i hennes gård. Hvordan skal de kunne bli festet til hverandre når Kristin er trolovet med Simon? • Kapittel 7. Kristin og Erlend lurer seg til hemmelige møter utenfor klosteret. Over påske kommer Simon på besøk. Kristin og Simon snakker om sitt festem}l i urtehagen i klosteret. Kristin vil bryte med Simon på grunn av sin kjærlighet til Erlend. De blir ikke enige, og Simon gir Kristin en ukes frist til å tenke over saken. • Kapittel 8. Kristin er syk av spenning etter samtalen med Simon. Etter Kristins plan får hun treffe Erlend i Brynhild Flugas gård. Simon kommer uventet, er sint og fører Kristin tilbake til klosteret. Han taler varmt om Lavrans: Han er en stor mann. Tre uker senere kommer Lavrans og henter Kristin hjem. Lavrans har av Simon fått vite at Kristin vil bryte avtalen. Lavrans taler om bruddet. Kristin vil ikke si hvem hun elsker. III: Lavrans Bjørgulfssøn • • Kapittel 1. Det er vår da Kristin kommer hjem. Hun er nå 17 år. Alle tier om bruddet med Simon. Det er tørke og et dårlig kornår. Kristin snakker med moren om bruddet med Simon, om Erlend som faren ikke liker og om oppdragelsen. Kristin likte faren bedre enn moren på grunn av hennes tungsinn. • Kapittel 2. Lavrans drar til Haugating (24. august) for å hylle kong Håkons dattersønn som ny konge. Han kommer tilbake en uke senere og kan fortelle at Simon er festet til en ung enke. Erlend har spurt om å få Kristin, og Lavrans har svart nei. Lavrans argumenterer for sitt valg overfor Kristin. Han er urokkelig, og Kristin blir fortvilet. Hun nekter å godta farens avgjørelse. Etterpå samtaler Ragnfrid og Lavrans. Ragnfrid forsvarer Kristin på enkelte punkter (bl.a. standsforskjellene). Lavrans trekker inn Ragnfrids ungdom. Hun elsket en som ikke ville ha henne. De snakker om sitt ekteskap. Ragnfrid har vært full av varm lidenskap. Lavrans har vært lunken, men full av omsorg og godhet. Dette er noe av bakgrunnen for Ragnfrids tungsinn. • Kapittel 3. Det er vinter. Fru Åshild er alene på gården. Erlend og tre svenner kommer på visitt. Erlend ønsker at fru Åshild skal hjelpe ham til å flykte med Kristin til Sverige. Han overbeviser henne om at dette er det riktig. Neste kveld rir fru Åshild til Jørundgård og bærer frem sitt ærend til Kristin. Neste dag rir de to tilbake til Haugen. Kristin og Erlend blir lykkelig gjenforent og planlegger flukten til Sverige. Samme kveld kommer Eline Ormsdatter til gården. Eline er blitt enke. Hun krangler med Erlend. I ildhuset etterpå kan Erlend fortelle fru Åshild at Eline er gravid og akter å nevne Erlend som far. Erlend sverger at han ikke er faren. Morgenen etter snakker Eline og Kristin sammen. Eline vil drikke med Kristin, men Erlend får stoppet Kristin i å drikke. I stedet tvinger han Eline til å drikke. Eline napper Erlends dolk og tar sitt liv. Med hjelp fra Bjørn Gunnarssøn, fru Åshilds ektemann, får Erlend kjørt liket til Fron og dysset ned historien. • Kapittel 4. Det er jul og svært kaldt. Kristin sliter. Forholdet til faren er spent. Begge er urokkelige. Det er sult i bygda. Ulvhild blir dårligere og dårligere og dør. Kristin møter Lavrans utenfor kirken. Begge er ulykkelige og pint. Lavrans gir etter for datterens vilje. Samme natt er det vår i lufta. Lavrans vekker Kristin så hun skal få oppleve det. De forsones uten ord. • Kapittel 5. Etter høyonna kommer Munan Bårdssøn og Bård Peterssøn til gården. Dagen etter bærer de frem Erlends bud om å feste Kristin overfor Lavrans. Etter en samtale om tilbudet, Erlends dårlige rykte og Lavrans ubøyelighet, sier Lavrans til slutt ja. De avtaler å drikke festensølet samme høst. Trolovelsestiden skal vare ett år. • Kapittel 6. Bryllupet blir fastsatt til like over Mikalsmessen. Det er ingen riktig glede på Jørundg}rd. De møter Simon og hans kone (Halfrid) i kirken. Kristin rir med bud sørover og treffer broder Edvin på veien. Han er svak og syk og blir sengeliggende på Jørundgård. Kristin sitter hos ham en natt, og han trøster henne. Kristin er trist fordi hun holder så mye skjult for Lavrans. Broder Edvin blir ført sydover på båre og dør i predikebrødrenes kloster i Hamar. • Kapittel 7. Kristin hjelper Ragnfrid med å brygge øl. Hun føler seg kvalm og dårlig og tror hun er gravid. Hun tenker på folkesnakket hvis det skulle synes at hun er gravid under bryllupet, og alle sorgene hun har brakt over faren. Erlend kommer på besøk for }å føre noe av Kristins gods over til Husaby. Lavrans liker dårlig å måtte låne bort hest og vogn. Erlend får låne en vogn. Under tordenværet om kvelden slår lynet ned i kirken og antenner den. Kirken brenner ned, men Lavrans, Erlend og bygdas menn og kvinner får reddet ut relikvier og kirkegods. Kristin tror brannen er et tegn på hennes synd. Sira Eirik blir rasende: Gud brenner ikke opp en kirke for din skyld. Erlend blir en uke på Jørundgård på grunn av brannsår. • Kapittel 8. Det blir et godt kornår. Alle jobber hardt frem mot bryllupet. Fredag kommer brudegjestene til Jørundgård. Lavrans spiser sammen med Erlend og hans venner. Lavrans spør sint etter vognen som Erlend har lånt. De forlikes. Lørdag kveld pyntes Kristin og føres ut til brudgommen. Hun er blek og svimmel. Brudefølget rir til kapellet på Sundbu. Søndag vender ryttertoget tilbake til Jørundgård. Under bryllupsmiddagen tenker Kristin på de hun har sviktet, på Eline og på barnet (synden). Brudeparet blir ført til brudesengen. Etterpå gråter de begge. Ragnfrid finner Lavrans full. Lavrans er fortvilet og rasende. Kristins manglende blygsel overfor Erlend sier ham at de har ligget sammen før. Han angrer på at han ga etter og lot Erlend få Kristin. Ragnfrid og Lavrans legger seg i l}ven. Lavrans beklager at han ikke var slik Ragnfrid ville ha ham i ektesenga. Lavrans tenker tilbake. Han hadde en ungdomskjærlighet (Ingunn, Karls hustru) som han elsket. Av Ragnfrid ville han ikke lære elskov fordi han ikke attrådde henne. Lavrans sier til Ragnfrid at han tror hennes tungsinn kan skyldes at han ikke var en god ektemann. Ragnfrid forteller at hun ikke var jomfru da hun ble gift med Lavrans. Denne synden og skammen er årsaken til tungsinnet. Tankelinjer om Kransen "Kransen" av Sigrid Undset (192O) SJANGER: Historisk realistisk roman. Handlingsstoffet er hentet fra en historisk fortid, første halvdel av 1300-tallet, mens skildringene er forsøksvis virkelighetstro og røper en vilje hos forfatteren til å gi en sannferdig avbildning av arkitektur, interiør, klær og skikker. Personer og handling er imidlertid oppdiktet selv om vi skimter rikspolitiske hendelser i bakgrunnen. TID OG STED: Årene før svartedauen i 1349, overgangstid mellom høymiddelalder og senmiddelalder i norsk historie. Samfunnslivet er preget av at Norge er katolsk med munker, nonner, pilgrimer, helgener, samt et levende ridderideal. Alver, tusser og troll representerer de onde makter i folks hverdag. FREMSTILLING/SYNSVINKEL: I hovedsak autoral, men veksling til personal fremstilling. Det er særlig Kristin som i avgjørende øyeblikk får synsvinkelen. Grepet bidrar til identifikasjon og dramatisk fortetning. Når Eline Ormsdatter plutselig forkludrer Kristin og Erlends flukt, er vi usikre på hvor langt denne forsmådde kvinnen kan drive det. Scenen er autoralt fremstilt, men i et kort glimt ("Kristin la merke til at hun drakk ikke.") knyttes vår identifikasjon til Kristins skjebne. Selv om Eline har en stor personlig sak å føre, er det Kristins lykkevei som opptar oss også i denne scenen. Det korte skifte av synsvinkel styrer oss til å medleve situasjonen i Kristins sted. Den personale fremstillingen er kanskje særlig effektiv når det gjelder å uttrykke Kristins indre modning. Når Kristin vokser til, understreker hyppigere tankemonologer at hennes refleksjonsevne øker. Den første tankemonologer inntrer etter Arne Gyrdssøns død: " Redsel efter redsel kom for henne - når moren fikk vite dette - og nu var det blod mellem dem og sognepresten deres, fiendskap mellem alle dem som hadde vært venner omkring henne i hele hennes liv." Mot slutten av boken, når Kristin forstår at hun bærer Erlends barn, har fortelleren beveget seg helt fram til Kristin med tilbakeblikk gjennom Kristins erindringer. Synsvinkelen ligger ved enkelte anledninger også hos andre viktige personer. I Kransen deler vi noen steder opplevelsen med Ragnfrid, Lavrans og Simon. Dette er også personer som får sin livshistorie rullet opp innenfor romanseriens format. (Ragnfrid og Lavrans i "Kransen", Simon Darre i "Korset".) Erlend skildres gjennomført utenfra i "Kransen" Fraværet av personal framstilling kan også brukes som et grep. F. eks. ligger det en aura av mystikk rundt fru Åshild, og bare i en setning slipper vi inn i hennes tanker: "Hvit hele verden, og enda var det mere enn tre uker til advent gikk inn. Klemensmesse kulde - da var vel vinteren kommet for alvor. Åja, det hørte gjerne med til uår - ." STILTONE Kransen henter sitt stoff langt tilbake i tid og stiltonen bidrar til tidskoloritten. Boken har innslag av "sagastil". Personene er utstyrt med slektshistorie, formuleringer og ordvalg er "inspirert" av sagalitteratur, folkeviser, gammelnorske lovtekster og prekensamlinger. Mangler likevel sagaenes knapphet og symptomatiske menneskeskildring. Innslagene av personal fremstillingen peker også bort fra "sagastilen". KONFLIKTFORHOLD I Kransen lar Kristins konfliktforhold seg uttrykke representert ved sentrale personer i handlingen. Som kjødelig kvinne står hun mellom farens lydighetskrav og sin egen lykkelengsel, representert ved Erlend. På et religiøst plan er konflikten illustrert ved den fromme broder Edvin og "heksen" Åshild. (Denne konflikten kan også betraktes i lys av den religionshistoriske brytning mellom gammel hedensk overtro og katolisismen.) Kristins to konfliktplan er sterkt sammenvevd. Det er de forbudte driftene som leder henne mot Erlend og som symboliseres ved farlig men forlokkende heksekunst og overtro, mens samvittighetsnaget får næring fra det aksepterte, dvs. farens ønsker og kirkens normer. TANKER OM TRILOGIENS TREKANTER Første bok om kjærlighet, andre om familie, tredje om nåden/Gud. Kransens struktur: Del 1: Kristins offer, hun vil gå i kloster, fromhet. Del 2: Ulovlig/syndig kjærlighet Del 3. Arbeidet med å dekke over synden, være etisk korrekt. Mange trekantforhold i boka. De viktigste erotiske/ekteskaplige: Kristin - Erlend - Simon, Erlend - Kristin - Eline, Simon - Kristin - Halfrid, Lavrans - Ragnfrid - Ingunn, Ragnfrid - Lavrans - en mann osv. Tre former for kjærlighet i forhold til: familie - ektemann - Gud., dvs. ydighet - elskov - kjærlighet til Gud. Handler boken om problemene med å forene disse tre kjærlighetsformene?